Hva må til for å redusere og forebygge forsøplingen i Arktis?

Mye tyder på at en stor del av forsøplingen på strendene i Arktis kommer fra aktivitet på havet og fra befolkede områder i regionen. Det er derfor viktig å redusere forsøplingen der den skjer i Arktis.

Redusere forsøpling fra fiskeri og sjøbaserte næringer

Mye av forsøplingen i Arktis kommer fra næringene som bruker området, som fiskeri, skipsfart og turisme. Spesielt fiskeri er en stor kilde til forsøpling. Aktiviteten til havs kan øke i årene fremover. Det gjør at risikoen for forsøpling også øker.

I Arktis pågår fiske i nasjonalt og internasjonalt farvann, der båtene er registrert i ulike land. Analyser som er gjort, viser at fiskerirelatert avfall er betydelig i Arktis. På Svalbard er andelen fiskerirelatert forsøpling fra flere registreringer på rundt 80 prosent.

Det er derfor et stort behov for forebygge forsøpling fra sjøbaserte kilder, og spesielt fra fiskeriene. Det er flere pågående tiltak innenfor redskapsdesign og spøkelsesfiske, som er viktige tiltak for å redusere denne typen forsøpling.

Det mange påpeker, både fra næringen selv og fra anbefalinger i forbindelse med analyser av makroplast i Arktis, er at avfallshåndtering om bord og i havn er avgjørende for å redusere forsøplingen fra alle som bruker havet. Et eksempel er tau og avkapp, som er en av de mest typiske gjenstandene som blir registrert på strender i Arktis. For å få bukt på denne forsøplingen må innsamling og lagring av avkapp om bord forbedres, kombinert med bedre avfallssystemer i havn. KIMO har sett nærmere på akkurat denne typen forsøpling og har utarbeidet en beste praksis og løsninger for å redusere denne typen forsøpling gjennom prosjektet Forget me Knot.

Den internasjonale standarden for avfallsreduksjon og -håndtering om bord i fiskefartøy (ISO-5020) ble lansert i 2023, og er et konkret tiltak for å redusere forsøpling fra fiskerinæringen. Standarden har blant annet mål om å redusere tilførselen av makro- og mikroplast fra næringen til vann og redusere forsøplingen av strandsonen. I tillegg vil standarden være et viktig bidrag for å unngå spøkelsesfiske. Å ta i bruk standarden i Arktis vil være et viktig sted på veien for å lykkes med å forebygge sjøbasert forsøpling.

Det pågår nå et arbeid for en ISO-standard for havbruksnæringen. Målet er at standarden skal vedtas vinteren 2024.

Den arktiske kampanjen Are you feeding the plastic monster adresserer også forsøplingsproblemet med taustumper, avkapp og mindre plastbiter i Arktis, hvor målet er å øke bevisstheten om denne typen av forsøpling hos alle som bruker havet.

Avfall fra brukerne av havet i Arktis er en av hovedkildene til forsøpling på strendene på Svalbard. Her ryddes en større del av en not av Svalbard folkehøgskole.

Bedre avfallssystemer i befolkede områder

Flere forsøplingsanalyser fra strender i Arktis viser at forbrukerrelatert avfall øker i nærheten av befolkede områder. Dette er også trenden globalt. Årsaken ligger i hvordan avfallet blir håndtert der folk bor. Etablering av avfallssystemer i befolkede områder i Arktis er et viktig tiltak for å redusere lokal forsøpling.

Avfallshåndtering i Arktis er utfordrende og må tilpasses lokale forhold og muligheter. Store avstander, utfordrende klima og at tettsteder og byer er små, gjør tilpassingen utfordrende. Blant annet er deponering av avfall, som er en vanlig løsning globalt, krevende på grunnen av permafrost. Store avstander påvirker graden av materialgjenvinning, på grunn av lav lønnsomhet og utslipp fra transport. Forbrenningsanlegg er et alternativ, som blant annet skal realiseres på Grønland. Mange steder, spesielt lengst nord i Arktis hvor befolkningen er liten, gjør det utfordrende med forbrenningsanlegg, fordi mengden avfall ikke vil være tilstrekkelig til å produsere energi på jevn basis. Det er også store forskjeller når det gjelder sosioøkonomiske forhold i Arktis. Det påvirker muligheten til å investere i avfallssystemer, som folk har råd til å bruke.

Åpne søppelfyllinger for forbrenning har mange mindre steder vært løsningen, noe som fører til at avfall lett kommer på avveie på grunn av det harde klimaet med vær og vind. Det gjør også avfallet mer tilgjengelig for dyr og fugler.

Lukkede systemer er derfor hensiktsmessig for at avfallshåndteringen skal fungere bedre og redusere lokal forsøpling i Arktis. Forsøpling er heller ikke det eneste miljøproblemet med dårlig avfallshåndtering, lekkasjer fra dårlige sikrede avfallsanlegg til grunn og vann kan føre til spredning av miljøskadelige stoffer.

Forbrukeravfall ender også opp på strendene i nord. Her en kasse for drikkeflasker langt borte fra der folk bor på Svalbard.

Det finnes gode eksempler på løsninger og tiltak:

Longyearbyen på Svalbard har en egen miljøstasjon. Målet er at over 90 prosent av husholdningsavfallet og næringsavfallet skal sendes til fastlandet for å gjenvinnes. De jobber også aktivt med at overfylte søppelbeholdere skal unngås, fordi det er en kilde til forsøpling. Longyearbyen har hatt avfallsplan siden 1976.
På Grønland er det etablert et nasjonalt avfallsselskap, som skal etablere et bedre system for avfallshåndtering for byer og bosetninger på øya. Planen er å etablere forbrenningsanlegg i Sisimiut og Nuuk. Selskapet har et eget skip som frakter avfall til forbrenning og gjenvinning.
I 2018 gjennomførte Sametinget et prosjekt for å bistå russiske lokalsamfunn i prosjektet «The Kola Waste Project.». Det ble identifisert 43 uautoriserte søppelplasser som ble ryddet. Prosjektet bidro til å øke bevisstheten rundt søppelhåndtering i regionen.

Opprydding i Arktis

Store områder, vær, vind og tunge tak møter ryddere i Arktis.

Utfordringene med å rydde strandsøppel i Arktis er mange, spesielt i de minst befolkede områdene, hvor det i liten grad er bygd ut infrastruktur, som vei og havner. Få folk og mye søppel i områder som kun nås med båt, småfly eller helikopter, setter begrensinger på hvor mye strandsøppel som ryddes i arktiske kyststrøk. Ofte skjer kartlegging og rydding i forbindelse med annen aktivitet, som forskning eller turistvirksomhet. Det å kombinere ryddeaktivitet med andre ressurser som opererer i det samme området er positivt, men gjør samtidig innsatsen mindre robust.

Hvis opprydding skal ha en effekt er det behov for målrettet innsats og dedikerte ryddeprosjekter, som reduserer forsøplingen som allerede eksisterer langs kysten i Arktis. Det vil komme den arktiske faunaen og floraen til gode, samtidig som det innebærer store kostnader og utfordringer når det gjelder logistikk og HMS.