Plastmonsteret vi har skapt

Selv om befolkningstettheten i Arktis er lav, er aktiviteten i havområdene stor. Fiskeri, shipping, turisme og oljeindustri er til stede i nord og aktiviteten er forventet å øke.

Selv om datagrunnlaget om forsøplingen i Arktis bør styrkes, er kunnskapsgrunnlaget som eksisterer tydelig: tau, avkapp, liner, snører og pakkebånd blir det registrert mye av i Arktis.

Flere enkeltstudier og dybdeanalyser konkluderer derfor med at en av de store kildene til makroplasten i Arktis er maritime næringer og brukerne av havet. Og det er spesielt en næring som peker seg ut – fiskeri.

Polhavet er omgitt av store fiskerinasjoner på alle kanter, og fiskeriaktiviteten er stor.

Årsakene til det store omfanget av tau, avkapp og mindre plastbiter i Arktis

Slitasje på redskap og avkapp fra arbeid om bord i fiskefartøy er en hovedårsak til at store biter av plast kommer på avveie i Arktis. Dette er årsakene:

• Dårlig vær
• Tidspress
• Manglende rutiner om bord for håndtering av avfallet
• Manglende muligheter for å levere avfallet i havn
• Dårlige holdninger, i kombinasjon med og manglende kunnskap om marin forsøpling og konsekvensene det har for havet

Eksempler fra Arktis:

• Studier fra Norge viser at avkapp og taubiter utgjør en stor andel av forsøplingen både i antall, og på noen strender i vekt. Andelen fiskerirelatert avfall er høyere på yttersiden av kysten og mer dominerende i nord.
• Avfall ryddet og analysert på Svalbard har store likheter med det fra Nord-Norge. Fiskerirelatert søppel er den største kilden til marin forsøpling på Svalbard, både i antall gjenstander og i vekt (Falk-Andersson et al., 2019).
• Forsøplingsdata fra den arktiske kysten av Norge mot Barentshavet og på Svalbard og Nova Semlja viser at tau en av de vanligste gjenstandene, og spesielt tau med kutt i begge ender. Andelen sjøbasert forsøpling var 86 prosent i Finnmark, 63 prosent på Nova Semlja, 41 prosent øst på Svalbard og 21 prosent i vest.
• I Alaska ble det registrert nest mest av var tau og garn på 23 strender 2017.
• Søppeltypen det ble observert mest av i forbindelse med undersøkelser på strender langs kysten av Labrador, Vest-Grønland var liner og snører.
• OSPAR overvåker strender rundt Nordøst-Atlanteren. Registreringer viser at en av de mest typiske søppeltypene er tau og trenden er økende.
• På Island er den største kilden til marin forsøpling sjøbasert.

I Arktisk råds handlingsplan mot marin forsøpling, som ble vedtatt i 2021, fremheves viktigheten av å redusere marin forsøpling fra fiskerinæringen.

Handlingsplanen inneholder i alt 11 tiltak som skal forebygge og redusere marin forsøpling i Arktis, hvor beste praksis for avfallshåndtering om bord på fiskefartøy er avgjørende. En forutsetning for å lykkes er at det eksisterer velfungerende ordninger for avfallshåndtering i havn.

Avfallshåndtering om bord

I arktiske strøk er store avstander og manglende infrastruktur en utfordring, som gjør området ekstra sårbart for forsøpling. Standarder for beste praksis og bevissthet rundt rutiner for tap av redskap, reparasjon og vedlikehold er viktig og det finnes gode eksempler fra blant annet fiskerinæringa.

Kartlegging av maritim aktivitet

En helhetlig kartlegging av fiskeri og maritim aktivitet i Arktis vil øke kunnskapen om risikoen for forsøpling i området. Det vil kunne gjøre prioriteringer av rydding enklere og mer effektiv, fordi det er både kostbart og krevende å gjennomføre opprenskningstokt uten denne informasjonen.

Et av prosjektene under PAME, er å kartlegge fiskeriaktivitet og redskapsbruk i Arktis, for å identifisere områder som er eksponert for opphopning av tapt fiskeutstyr. Ved å studere fiskeriaktiviteten og hvilke redskap som brukes i området kan man overvåke disse eller jobbe mer målrettet med mulig opprydding.

Kunnskapsinnhentingen om ulike fiskeredskap, deres egenskaper og livssyklus vil ta det systematiske arbeidet med marin forsøpling i Arktis til et nytt nivå.

⚓Alle som bruker havet kan være med å redusere taustumper, avkapp og mindre plastbiter på avveie⚓

Forebygging er avgjørende for å redusere plasten i Arktis, fordi kun en liten del av plasten som havner i havet er mulig å rydde. I Arktis fører store avstander til at opprydding er kostnadskrevende og det vil kreve en betydelig innsats å rydde kysten for forsøplingen som allerede ligger der.

Det som ender på strendene, er plast med god flyteevne. Taustumper og avkapp er plast som flyter godt.

Plast som ikke flyter godt, synker til bunns og blir værende i havet. Kunnskapen vi har om den plasten er fra registeringer av tapte fiskeredskaper og kartlegginger av havbunnen og enkelte forskningsprosjekter. I Norge blir rapporterte, tapte redskaper ryddet årlig, men hvor mye som eksisterer på havets bunn er det behov for mer kunnskap om, men plast på går saktere i oppløsning og blir værende der lenge. Opptil 600 år for et materiale som nylon.